Gå til Evelyn Rudi Designs!
<< Tilbake til Artikkeloversikt
CARL TABEL OG INTELLIGENT FLOKKLEDERSKAP


Carl Tabel levde i Tyskland i trettiårene og inn i krigens tid. Han vant stor erfaring gjennom å dressere hunder av mange forskjellige jakthundraser og han skrev bøker om sine erfaringer.

Som fersk fuglehundeier leste jeg hans bøker med stor interesse. Et sted skriver han:

”Hvis jeg gir min hund en kommando, eksisterer det tre muligheter:

  1. Hunden lystrer.

  2. Hunden ligger død på stedet.

  3. Jeg ligger død på stedet.

Etter som både min hund og jeg lever i beste velgående, har jeg bare gitt ordrer som hunden har lystret”.

Det kostet meg hodebry å finne meningen med sitatet. Etter hvert ble det klart for meg at han på denne måten gir en presis definisjon av hva begrepet intelligent flokklederskap innebærer.

Som intelligent flokkleder er det mitt ansvar å gi ordrene til hunden under slike forutsetninger at hunden alltid lystrer. Hver gang fører gir en ordre, som hunden ikke lystrer, forvitres førers flokklederstatus. Hver gang fører gir en ordre, som hunden lystrer, sementeres flokklederstatusen.

Tabel var opptatt av at en, i arbeidet for å lære opp hunden, bør bevege seg langs 100% broer. Progresjonen bør være slik at hunden alltid lykkes med å utføre den kommando som blir gitt. Makter en å bevege seg langs slike broer, må resultatet nødvendigvis bli en fantastisk lydig hund. Sentrale hjelpemidler for å påvirke hunden til ønsket oppførsel vil være lynsnare skiftninger mellom misnøyelyd og rosende lyd.

Intelligent flokklederskap innebærer at det bak hver eneste kommando skal ligge en bevisst refleksjon hos føreren – egentlig å sannsynlighetsvurdere om hunden kommer til å lystre eller ei. Er en i tvil, skal ordre ikke gis.

Tabel anbefalte også å begynne opplæringen allerede i valpetiden – ”å gå med valpen i jaktterrenget fra den er tre måneder gammel”. Etter hvert har vel mange av oss oppdaget den eventyrlige lærenemhet valper har, særlig i perioden fra syv uker og opp til fire måneders alder. Men har vi lært å nyttiggjøre oss denne?

For et par uker siden ringte en kar og spurte meg: ” Nå er hunden min seks måneder gammel. Da er det vel tid for å lære hunden innkalling med bruk av langline slik det beskrives i bøkene?” Mitt svar var et spørsmål om ikke oppdretter hadde lært valpen innkalling. Svaret var benektende.

Jeg har hatt mange valpekull. Ved avlevering til ny eier har valpene normalt lært følgende:

  • Renslighet fra fem ukers alder

  • Lydighet på innkalling som ryggmargsrefleks

  • Lært sitt etter naturmetoden

  • Vennet til bilkjøring

  • Gjennomgått grundig sosialisering fra tre ukers alder

Så fort valpene har fått øynene opp og har kommet opp på fire ben starter en omtenksom læring. Det første er å bli vennet til å høre min stemme i lyst og muntert tonefall. Dernest – i uke tre - sosialisering med besøk av mange, særlig barn, i valpekassen. Fra slutten av fjerde leveuke gis tilleggsfor. Når jeg kommer med maten, plystrer jeg en rekke korte signaler. En gang pr. dag anvendes apellfløyten som matsignal. Det varer ikke lenge før valpene blir ”elektriske” når matsignalet lyder og kommer styrtende. Dermed legges grunnlaget for rygggmargsrefleks på innkallingssignalet. Hvis de nye eiere beveger seg langs 100%-broen når det gjelder innkalling, vil den voksne hunden momentant respektere innkallingssignalet, bryte av det den måtte holde på med for i maks fart å komme inn til sin eier og dette vil vare hele livet. Sitt læres ved at jeg kontakter valpeflokken med godbiter i lomma. En bit holdes over flokken. Valpene vil hoppe og danse for å få tak i godbiten, men forgjeves inntil de gir opp og setter seg. Øyeblikkelig jeg ser at en valp er på vei til å sette seg, sitt-kommando og levering av godbiten. Det varer ikke lenge før alle valpene har lært seg dette og da kan sitt-kommandoen kombineres med tegn, f.eks en hevet pekefinger.

Inspirert av Tabel foretok jeg i sin tid en inngående kritisk gransking av min egen oppførsel i forhold til mine hunder (som regel har jeg tre hunder med variert alderssammensetning). Var hundene mine lydige? Hvor ofte kommanderte jeg unødig? Hvor ofte måtte jeg gjenta en kommando flere ganger? Hva med hersing og mas? Over noen uker innskrenket jeg min signalgiving til det helt minimale. Jeg opplevde dramatisk økning av lydhørheten hos hundene i takt med at jeg innskrenket mengden av kommandoord. Etter hvert opplevde jeg at et hvert tilløp til uønsket oppførsel kunne stoppes ved en nesten uhørlig strupelyd fra meg.

Vi hadde kjøpt en hytteeiendom ved sjøen – fire mål tomt med uttrykkelig forutsetning om at tomten ikke måtte gjerdes inn. På denne tiden hadde jeg fem hunder; jeg våget ikke å fortelle noen i hytteområdet at jeg aktet å ta i bruk hytta med disse som familiemedlemmer. Hva gjorde jeg så?

Det første var å sette opp en solid hundegård, 20 kvadratmeter med romslig hundehus på et sted som ga hundene sol og skygge og utsikt til hele den øvrige tomten. Så bestemte jeg usynlige grenselinjer for det som var tillatt område for hundene – 10 m fra bilvei og strandlinje o s v. Så tok jeg ut en og en hund og bare når jeg kunne følge hunden med stor konsentrasjon. Når hunden satte en pote over den usynlige grenselinje – en skarp misnøyelyd. Når hunden så trakk seg tilbake – momentan ros. I løpet av kort tid lærte fem hunder seg full respekt for det lovlige området slik at de kunne leve i frihet innenfor de usynlige grensene.

I utallige hundebøker blir det slått fast at hunden er et flokkdyr? Hva betyr det? Det må bla bety at hunden er genetisk utrustet til å ha respekt for sin flokkleder. I filmer kan vi se hvordan flokkdyr opptrer i innviklede jaktopplegg under ledelse av flokkledere. Vi vet at tispen, som er valpens første flokkleder, i løpet av valpetiden, lærer valpen hva som er absolutt forbudt ved å fingere angrep på valpen. Sannsynligvis vet hunder at det å trosse en respektert flokkleder i sin ytterste konsekvens gir dødsrisiko. Makter vi å gjennomføre våre roller som intelligente flokkledere, må vi naturnødvendig få lydige hunder. En flokkleder markerer sin status også ved sitt kroppsspråk. En kan kanskje kalle det å vise alfaholdning, med referanse til alfabegrepet i en ulveflokk.. En illustrasjon av alfaholdning får vi ved å betrakte hundehviskeren Cesar i arbeid med problemhundene i det program TV 3 viser. Når Cesar kommer vandrende, lyser det autoritet både av kroppsholdning og væremåte. ”Husk du skal være flokkleder og du skal være det 24 timer i døgnet” – sier han.

Fra tid til annen diskuteres det heftig hva som er beste opplæringsform for apportering – lydighetsapport eller tvangsapport. Jeg vet ikke hva som menes med tvangsapport. Jeg vet at det finnes smertefulle inngrep for å få hunden til å åpne munnen slik at apportobjektet kan puttes inn. Jeg har hørt tilhengere av tvangsapport nevne at de først må ”bryte hunden ned mentalt” for så senere å bygge hunden opp igjen. Hvis det er tilfelle, vil tvangsapport være i skarp motstrid med Tabels tenkemåte. Han utarbeidet i sin tid detaljerte retningslinjer for opplæring gjennom lydighetsapport. Disse retningslinjene har jeg oversatt og bearbeidet. De finnes på sidene mine på internett i notatet Lydighetsapport. I kommentarene sier Tabel bla: ”Hunder er meget vare for førers sinnstemning. Hvis du kjenner at du blir irritert eller er i fare for å bli sint, må du momentant avbryte apportøvelsene og avslutte med noen positive appelløvelser. Først når du igjen er i den riktige positive sinnsstemning bør apportøvelsene gjenopptas”. (Dette ble skrevet for mer enn 70 år siden!). Noen vil kanskje mene at disse retningslinjer er foreldet og for omstendelige. Vil en imidlertid oppnå perfeksjon, særlig med avleveringsfunksjonen, er hans metode fortsatt sterkt å anbefale.

Sikkert har mange av oss med stor interesse studert Anders Landins tre DVD’er – opplæring av valper – opplæring av unghunder – jakt med ferdig opplærte hunder. Vi ser et nivå på ferdigheter som vi andre bare kan drømme om. Disse DVD’ene beviser for meg hvilken arbeidsdisiplin som kan oppnås ved avansert intelligent flokklederskap og opplæring ved å bevege seg langs 100%-broer. Landin kombinerer systematisk de fleste kommandoord med synstegn. Når han arbeider med hunder, skjer det med stor intensitet preget av alfaholdning av egen kropp. Når en kommando er avgitt, gir Landin støttende lydsignaler til hunden inntil kommandoen er utført. Det spares ikke på ros og godbiter når hundene opptrer som ønsket.

De sitatene, som er nevnt i innledningen i denne artikkelen, har for meg betydd en fullstendig revolusjon i måten å omgås hunder på og i metodene for opplæring. I artikkelen: Et gladere hundeliv, som er gjengitt på sidene mine (www.eraaks.com), har jeg, så detaljert jeg kan, beskrevet hvordan jeg, (kanskje til ytterlighet), har nyttiggjort meg den inspirasjon Tabels tankegang har gitt meg. Jeg har gjennom 45 år hatt et intenst samliv med i alt ca 25 fuglehunder av fire forskjellige raser. Jeg er sikker på at impulsene fra Tabel har gitt både hundene og meg vesentlig lettere og harmoniske liv. Jeg er også sikker på at hundene mine – hvis de hadde kunnet uttrykke det – med begeistring ville gitt sin tilslutning til de læringsprinsipper som anbefales i denne artikkelen.

Med vennlig hilsen

Kåre Lotsberg

Til toppen!
 
Norsk versjon English version