Gå til Evelyn Rudi Designs!
<< Tilbake til Artikkeloversikt
RÅD OG VINK
Nedenfor følger en del råd og vink i forbindelse med feil og uønsket opptreden fra hunden. Det må innledningsvis understrekes betydningen av god apell på hunden. ”DEKK” på lydsignal og synssignal (den ene armen strukket i været) er av den største betydning i mange forbindelser både i forbindelse med jaktopplæring og i det daglige. Med systematikk kan dette oppøves til blind lydighet – dvs hunden skal MOMENTANT gå i bakken når DEKK – signalet gis.

HVA GJØR JEG NÅR HUNDEN - :

IKKE TAR STAND
– merker meg nøyaktig hvor hunden burde ha tatt stand, får tak i hunden, kopler den, fører den tilbake til der hvor den burde tatt stand, kommanderer DEKK og lar hunden bli liggende i ro i flere minutter. Ikke straff, ingen dramatikk, men rolig og bestemt opptreden fra førers side. En vil se hvordan hunden ligger og føler fuglevitringen – over tid vil dette vanligvis føre til at standinstinktet våkner.

HAR FOR LITE FORMAT OG INTENSITET – tren korte slipp,gjerne sammen med andre, bare en hund løs om gangen. Øyeblikkelig kopling når hunden ikke søker aktivt. Ikke kjefting og masing – hunden skal begripe at den bare får være løs når den arbeider. Ikke gå lange mosjonsturer i fugletomme områder. Tren hunden med sykkel, snørekjøring på snø, la den trekke fører opp bratte skråninger i sele. La hunden bare være løs når det skal jaktes. Oppsøk stuegulvterreng både høst og vinter, gå mot vinden og la hunden få slippe seg ut i maksimalt søk uten inngripen fra fører. Øyeblikkelig kopling når hunden ikke søker tilfredsstillende.

REISER FOR TREGT - våre raser er normalt djerve i fugl. Har hunden blitt treg er det sannsynligvis førers feil. Dette kan være tidkrevende og vanskelig å rette til. Skift kommandoord for reis, forsøk å få en flytende rytme i fuglesituasjonene, gå rolig og bestemt opp til hunden og be den reise i dagligdags tonefall uten dramatikk. Følg hunden frem til reisen er gjennomført. Ikke overdreven ros – hunden skal forstå at reis er udramatisk og dagligdags. Hvis hunden har låst seg i stand – ta den tilbake og prøv på nytt. La hunden apportere noen ganger umiddelbart etter felling, men ikke overdriv slik at hunden blir fallapportør.

TAR BLINDSTANDER - dette er en stor ulempe, kan skyldes at hunden har for følsom nese eller at den har fått for mye ros for å ha tatt stand. Vanskelig å eliminere, men kan påvirkes ved straks å gå opp til hunden når den har tatt stand, få hunden til øyeblikkelig å gå frem, gi misnøyelyd (udramatisk) når standen viser seg resultatløs. Driv intens jakt i område med tett fuglebestand - mest mulig resultatgivende praktisk jakt !!

ER UROLIG I OPPFLUKT OG SKUDD
- dette er 100 % førers feil. Kan skyldes at hunden har fått opptre vilt for fugl som valp og unghund eller at fører er kjøttjeger. DEKK – kommandoen på fløyte eller stemme er alfa og omega. Fører må ikke finne seg i at denne kommandoen saboteres. Dette må innøves over tid under hjemlige forhold til blind lydighet. Med dette menes at det blir en automatisert reflekshandling å klappe i bakken momentant DEKK – signalet lyder. En undrer seg over at så mange førere ser ut til å slurve med dette grunnarbeidet. Effektiv straff når DEKK- kommando er sabotert, er å la hunden ”krype” tilbake til der hvor den skulle ha dekket. Dvs å gå baklengs med hunden i koppel og i rask rekkefølge kommandere HER og DEKK. Dette er uhyre anstrengende og ubehagelig for hunden.

HENGER ELLER KONTROLLERER MAKKER - kan skyldes arvelig belastning, men oppstår sannsynligvis oftest fordi valp eller unghund har fått løpe sammen med eierens eldre hund på mosjonsturer eller på jakt. En ung hund bør få leve et mest mulig selvstendig liv inntil den har vært i fugl og har lært seg ”meningen med livet”. Det kan ta lang tid å få tatt vekk hengingen. Fører må være særdeles aktiv når hunden slippes sammen med en annen hund. Hengeren må dirigeres til å slippe – fører må ligge tett på, gi misnøyelyd og dirigere sin hund til mest mulig selvstendig søk. Etter hvert vil hengeren forstå hva som er ønsket, men tendensen til henging vil sannsynligvis alltid være der.

FALLAPPORTERER - skyldes ofte at hunden er lystapportør i kombinasjon med ”kjøttsugen” fører. Ro og beherskelse fra begge må være tilstede i jaktsituasjoner. Avstå fra all lekapportering og følg oppskriften for lydighetsapport gjengitt på annet sted i boken. Maksimal kontroll på hunden ved felling – kfr foran vedr. uro i oppflukt og skudd. Ved dødskutt vilt, la hunden ligge dekk i minst ett minutt før apport-kommando gis. Tren mye apport hjemme med realistisk apportobjekt. Vær pinlig nøye på at ”pausene”, nevnt i artikkelen om lydighetsapport overholdes.

KNALLAPPORTERER – se foran om uro i oppflukt og skudd. Kan innøves ved hjelp av startpistol slik at skudd automatisk betyr DEKK – kommando. Denne kommando krever som kjent kompromissløs lydighet.

KUVENDER – gå i stabil frisk motvind, følg hunden nøye og innøv at du vinkler sammen med hunden. Når hunden vender feil i vinden , løp mot den. Den vil da som regel snu og vinkle riktig.

HENGER SEG OPP PÅ FOT - ROTER – dette må ikke tllates. Tillatt tid for å undersøke fot bør være kort, så må nesen i været og det effektive søket fortsette. Innøv gjerne et signal som forteller hunden at nå skal den fortsette søket med høyt hode.

HAR BLITT SKUDDREDD
- dette er et stort problem som er vanskelig å rette til. Unghunden bør vennes til skudd på en hensynsfull måte. Når hunden er opptatt med noe, løsnes skudd med startpistol eller hagle rett bakover, mens hunden er minst 75 m unna. Det samme gjentas ved å skyte rett tilværs og endelig på skrå forover hvis hunden ikke har reagert negativt på de to foregående skuddene. Har disse tre skuddene gått bra, regner jeg personlig det for lite sannsynlig at hunden blir skuddredd eller skuddblyg. Kurering av virkelig skuddredsel er vanskelig – man kan prøve med gradvis tilvenning , starte med svakest mulig smelling og så øke på etter hvert som hunden ser ut til å tåle det. Noen forsøker også å gå nær skytebaner ,dvs starte i god avstand for så å gå nærmere og nærmere for å gi tilvenning.

BITER FOR HARDT I VILTET VED APPORTERING – lydighetsapport med nøye overholdelse av pausene er viktig (kfr egen artikkel foran). Tren mye apport med dypfrossen rype. Tren så mye at apporteringen blir en dagligdags affære. Ved dødskutt vilt, la hunden ligge dekk i minst ett minutt før apport-kommando gis. Søk å unngå at hunden stå¨r for avlivingen av skadeskutt vilt.

Kåre Lotsberg
Til toppen!
 
Norsk versjon English version