RÅD OG VINK
Nedenfor følger en del råd og vink i forbindelse med feil og
uønsket opptreden fra hunden. Det må innledningsvis understrekes
betydningen av god apell på hunden. ”DEKK” på lydsignal
og synssignal (den ene armen strukket i været) er av den største
betydning i mange forbindelser både i forbindelse med jaktopplæring
og i det daglige. Med systematikk kan dette oppøves til blind lydighet
– dvs hunden skal MOMENTANT gå i bakken når DEKK –
signalet gis.
HVA GJØR JEG NÅR HUNDEN - :
IKKE TAR STAND – merker meg nøyaktig hvor hunden burde
ha tatt stand, får tak i hunden, kopler den, fører den tilbake
til der hvor den burde tatt stand, kommanderer DEKK og lar hunden bli liggende
i ro i flere minutter. Ikke straff, ingen dramatikk, men rolig og bestemt
opptreden fra førers side. En vil se hvordan hunden ligger og føler
fuglevitringen – over tid vil dette vanligvis føre til at standinstinktet
våkner.
HAR FOR LITE FORMAT OG INTENSITET
– tren korte slipp,gjerne sammen med andre, bare en hund løs
om gangen. Øyeblikkelig kopling når hunden ikke søker
aktivt. Ikke kjefting og masing – hunden skal begripe at den bare
får være løs når den arbeider. Ikke gå lange
mosjonsturer i fugletomme områder. Tren hunden med sykkel, snørekjøring
på snø, la den trekke fører opp bratte skråninger
i sele. La hunden bare være løs når det skal jaktes.
Oppsøk stuegulvterreng både høst og vinter, gå
mot vinden og la hunden få slippe seg ut i maksimalt søk uten
inngripen fra fører. Øyeblikkelig kopling når hunden
ikke søker tilfredsstillende.
REISER FOR TREGT
- våre raser er normalt djerve i fugl. Har hunden blitt treg er det
sannsynligvis førers feil. Dette kan være tidkrevende og vanskelig
å rette til. Skift kommandoord for reis, forsøk å få
en flytende rytme i fuglesituasjonene, gå rolig og bestemt opp til
hunden og be den reise i dagligdags tonefall uten dramatikk. Følg
hunden frem til reisen er gjennomført. Ikke overdreven ros –
hunden skal forstå at reis er udramatisk og dagligdags. Hvis hunden
har låst seg i stand – ta den tilbake og prøv på
nytt. La hunden apportere noen ganger umiddelbart etter felling, men ikke
overdriv slik at hunden blir fallapportør.
TAR BLINDSTANDER
- dette er en stor ulempe, kan skyldes at hunden har for følsom nese
eller at den har fått for mye ros for å ha tatt stand. Vanskelig
å eliminere, men kan påvirkes ved straks å gå opp
til hunden når den har tatt stand, få hunden til øyeblikkelig
å gå frem, gi misnøyelyd (udramatisk) når standen
viser seg resultatløs. Driv intens jakt i område med tett fuglebestand
- mest mulig resultatgivende praktisk jakt !!
ER UROLIG I OPPFLUKT OG SKUDD - dette er 100 % førers feil.
Kan skyldes at hunden har fått opptre vilt for fugl som valp og unghund
eller at fører er kjøttjeger. DEKK – kommandoen på
fløyte eller stemme er alfa og omega. Fører må ikke
finne seg i at denne kommandoen saboteres. Dette må innøves
over tid under hjemlige forhold til blind lydighet. Med dette menes at det
blir en automatisert reflekshandling å klappe i bakken momentant DEKK
– signalet lyder. En undrer seg over at så mange førere
ser ut til å slurve med dette grunnarbeidet. Effektiv straff når
DEKK- kommando er sabotert, er å la hunden ”krype” tilbake
til der hvor den skulle ha dekket. Dvs å gå baklengs med hunden
i koppel og i rask rekkefølge kommandere HER og DEKK. Dette er uhyre
anstrengende og ubehagelig for hunden.
HENGER ELLER KONTROLLERER
MAKKER - kan skyldes arvelig belastning, men oppstår sannsynligvis
oftest fordi valp eller unghund har fått løpe sammen med eierens
eldre hund på mosjonsturer eller på jakt. En ung hund bør
få leve et mest mulig selvstendig liv inntil den har vært i
fugl og har lært seg ”meningen med livet”. Det kan ta
lang tid å få tatt vekk hengingen. Fører må være
særdeles aktiv når hunden slippes sammen med en annen hund.
Hengeren må dirigeres til å slippe – fører må
ligge tett på, gi misnøyelyd og dirigere sin hund til mest
mulig selvstendig søk. Etter hvert vil hengeren forstå hva
som er ønsket, men tendensen til henging vil sannsynligvis alltid
være der.
FALLAPPORTERER - skyldes ofte
at hunden er lystapportør i kombinasjon med ”kjøttsugen”
fører. Ro og beherskelse fra begge må være tilstede i
jaktsituasjoner. Avstå fra all lekapportering og følg oppskriften
for lydighetsapport gjengitt på annet sted i boken. Maksimal kontroll
på hunden ved felling – kfr foran vedr. uro i oppflukt og skudd.
Ved dødskutt vilt, la hunden ligge dekk i minst ett minutt før
apport-kommando gis. Tren mye apport hjemme med realistisk apportobjekt.
Vær pinlig nøye på at ”pausene”, nevnt i
artikkelen om lydighetsapport overholdes.
KNALLAPPORTERER
– se foran om uro i oppflukt og skudd. Kan innøves ved hjelp
av startpistol slik at skudd automatisk betyr DEKK – kommando. Denne
kommando krever som kjent kompromissløs lydighet.
KUVENDER
– gå i stabil frisk motvind, følg hunden nøye
og innøv at du vinkler sammen med hunden. Når hunden vender
feil i vinden , løp mot den. Den vil da som regel snu og vinkle riktig.
HENGER SEG OPP PÅ FOT - ROTER – dette
må ikke tllates. Tillatt tid for å undersøke fot bør
være kort, så må nesen i været og det effektive
søket fortsette. Innøv gjerne et signal som forteller hunden
at nå skal den fortsette søket med høyt hode.
HAR BLITT SKUDDREDD - dette er et stort problem som er vanskelig
å rette til. Unghunden bør vennes til skudd på en hensynsfull
måte. Når hunden er opptatt med noe, løsnes skudd med
startpistol eller hagle rett bakover, mens hunden er minst 75 m unna. Det
samme gjentas ved å skyte rett tilværs og endelig på skrå
forover hvis hunden ikke har reagert negativt på de to foregående
skuddene. Har disse tre skuddene gått bra, regner jeg personlig det
for lite sannsynlig at hunden blir skuddredd eller skuddblyg. Kurering av
virkelig skuddredsel er vanskelig – man kan prøve med gradvis
tilvenning , starte med svakest mulig smelling og så øke på
etter hvert som hunden ser ut til å tåle det. Noen forsøker
også å gå nær skytebaner ,dvs starte i god avstand
for så å gå nærmere og nærmere for å
gi tilvenning.
BITER FOR HARDT I VILTET VED APPORTERING
– lydighetsapport med nøye overholdelse av pausene er viktig
(kfr egen artikkel foran). Tren mye apport med dypfrossen rype. Tren så
mye at apporteringen blir en dagligdags affære. Ved dødskutt
vilt, la hunden ligge dekk i minst ett minutt før apport-kommando
gis. Søk å unngå at hunden stå¨r for avlivingen
av skadeskutt vilt.
Kåre Lotsberg |
|
