Gå til Evelyn Rudi Designs!
<< Tilbake til Artikkeloversikt
VANN – SØK – OG SPORAPPORT - ET NYTTIG SUPPLEMENT!

Det er med undring jeg registrerer at interessen for vann- søk- og sporapportprøver (kombinert prøve) er nokså lunken fra de fleste fuglehundfolk. Undringen kommer fordi kravene som stilles under disse prøvene egentlig samsvarer med det alle stående fuglehunder, som brukes under praktisk jakt, bør kunne utføre. Undring også fordi skolering i disse disipliner vesentlig øker sannsynligheten for å lykkes i de store VK-konkurranser med felling i finalene.

Det store mareritt for en deltager i en tredagers VK er å mislykkes i finalen ved at hans hund nekter å apportere felt vilt eller blir fall- eller knallapportør. På forsmedeligste vis er en da ute av konkurransen. Ved felling i VK hender det at flere fugler felles for hunden i en fuglesituasjon . Det er da en stor fordel at deltakeren med sikkerhet vet at hans hund vil sluttføre apportarbeidet til alle fuglene er hentet inn. Av og til vingeskytes en fugl ved fellingen – denne kan løpe utrolig fort og langt. En hund som kan følge opp og gjennomføre skikkelig apportarbeid i en slik situasjon verdsettes høyt av dommerne.

Med det syn vi i dag har på dyr og dyrs lidelser, burde vi vel alle også føle et ansvar for å skolere våre jaktmedhjelpere slik at jakten blir så effektiv og skånsom som mulig.

Jeg vil i det følgende kort beskrive de tre disiplinene som inngår og også nevne litt om hvordan opplæringen kan skje.
VANNARBEIDET: Dette foregår (AK) ved at hund og fører befinner seg noen meter inne på land. Hunden skal sitte ukoplet ved førers side og fører skal stå ca en meter til side for hunden. Når dommer gir klarsignal kastes det et apportobjekt fra en båt som befinner seg ca 50 meter fra land, samtidig som det løsnes skudd med en startrevolver. Når dommer gir klarsignal, gir føreren apportkommando. Hunden skal så raskt og villig gå i vannet, svømme ut til fugleviltet, apportere med godt grep, svømme til lands og avlevere i førers hånd på en kontrollert måte. Som apportobjekt anvendes måker eller ender. Deltager har rett til å medbringe eget apportobjekt.

”Sett fra oven” er denne øvelsen glimrende for å sikre skuddfasthet (dvs at hunden ikke går i skuddet) og at den ikke blir fallapportør. Når korrekt oppførsel har blitt innarbeidet i forbindelse med vannarbeidet, vil hunden normalt opptre likedan også i andre jaktlige sitasjoner.

Opplæringen til vannarbeid er som regel forholdsvis enkel for alle fuglehunder – uansett rase, hvis de har tilstrekkelig tæl og vilje til også å lykkes i de vanlige fuglehundprøver. En forutsetning er det vanligvis at fører ikke har vannskrekk og venner hunden til å ferdes lystbetont i vann.

Personlig har jeg stor glede av å arbeide med dette i sommerferien med barnebarn som svært aktive hjelpere. Vi anvender den minste startpistolen (6 millimeter). Barna har streng instruks om å holde armen rett og å sikte rett i været, med maksimal avstand mellom pistolen og barneøret. Helst bør kanskje hørselsvern benyttes. Det er en fordel at hunden har lært apport etter lydighetsapport-metoden, fordi hunden da bla lærer seg å avlevere på en disiplinert måte.

Jeg fortrekker å stå ca 10 meter inne på land, gjerne med bratt skråning ned til vannet, slik at hunden har de beste forutsetninger for å se apportobjektet når dette kastes ut. Til å begynne med har jeg hunden koplet når skuddet faller. Den må sitte i ro – fra 30 sekunder til flere minutter før den varsomt frikoples og apportordre gis. Avstanden fra land til båt kan varieres fra 10 m til 100m for å sikre at hunden i alle fall blir sittende til apportordre gis. Som apportobjekt under trening kan brukes vanlig apportbukk eller en ”dummy” (pose fylt med materiale som gjør at posen flyter høyt i vannet).

Som nevnt er det en fordel at hunden er vennet til vann. Selv bader jeg mye sammen med hundene og svømmer så langt kreftene rekker sammen med dem. I innledningen til vannapport gir jeg meg god tid. Den apportbukk hundene er vant med kastes til å begynne med på grunt vann slik at hunden kan gå ut og hente den. Avstanden økes etter hvert slik at hunden må svømme for å få tak i bukken. Hvis den nekter, må fører i vannet og følge den frem til bukken. (I områder hvor vannet ikke holder badetemperatur, kan det være fornuftig å kjøpe eller låne en slik vadebukse som laksefiskere bruker). Hvis hunden er ”lydighetsapportør”, går denne fasen vanligvis greitt. Først når hunden villig går i vannet og henter utkastet objekt, kan en gå videre med hjelper og utkast fra båt. Så langt har fører stått i vannkanten og sørget for at avlevering skjer på korrekt måte. Det legges vekt på at hunden ikke skal riste seg før avlevering har skjedd – selv lærer jeg at hundene skal riste seg på ”signal”. Etter avlevering gir jeg dem en klapp på siden med kommando ”rist seg”. ( Når hunden rister seg, slippes vanligvis apportgjenstanden). Etter hvert økes avstanden fra vannkant til avleveringssted til minimum fem meter.

For hundene tror jeg ikke det spiller stor rolle hva som skal apporteres etter at de er opplært. Skuddet gir normalt høy tenning og motivasjon for det oppdrag som skal utføres. Det er imidlertid viktig at apportobjektet flyter synlig på vannet. Hvis en vil delta på prøve, er det fornuftig å skaffe seg noen måker eller ender av hensiktsmessig størrelse og å sørge for at hundene vennes til også å hente disse. Vanligvis går koplingen til fuglevilt svært greitt.

Jeg vil igjen understreke den store betydning denne øvelsen har for å sikre seg at hunden ikke blir fall- eller knallapportør, at den vennes til absolutt ro i skuddet og at all apportering bare skal skje etter at uttrykkelig kommando er gitt.
SØKAPPORT: Deltagere med hunder går først over det område hvor øvelsen skal foregå. Dette gjøres for å sikre mest mulig like forhold for alle og for å sikre at apporten ikke gjennomføres ved at hunden følger utleggers fotspor. Uten at fører og hund ser det, legges det ut to ryper ca 50 meter fra standplass (AK), normalt i motvind. Fører og hund kalles deretter frem til startplass, fører blir orientert om ”at det er skutt to ryper som befinner seg i denne sektor…”. Hunden skal så på ordre avsøke det anviste terreng, apportere fuglene med godt grep, uten å tygge og avlevere kontrollert i førers hånd.

Det er igjen nødvendig å minne om at beste og sikreste apportør får en ved å la hunden lære lydighetsapport. (Jeg har nå to hunder som har lært apport gjennom ”lettvinthetsmetoden” – jeg har derfor problemer med å få korrekt avleveringsprosedyre).

Jeg tar vare på vinger fra skogsfugl og ryper, fester noen vinger til apportbukker med glassfibertape, slik at jeg får inntil fire objekter som tåler lang tids bruk. Hunden forutsettes å være helt lydig på SITT og BLI SITTENDE kommando. Starten er at jeg kommanderer hunden til å bli sittende på den ene siden av huset. Jeg går til baksiden av huset, legger ut et objekt godt synlig, går tilbake til hunden, står urørlig ved siden av den og ”lader den opp” før apportordren gis. Så fortsetter jeg å legge ett objekt , plassert med økende vanskelighetsgrad slik at hunden mer og mer må utnytte luktesansen. Det er viktig med hensiktsmessig progresjon slik at hunden alltid lykkes. Etter hvert øker jeg på med flere objekter og varierer utleggsomgivelsene, slik at hunden, når apportkommando gis, er sikker på at det er noe å hente og blir oppøvd til å vise utholdenhet inntil alle objekter er funnet. Disse øvelser er også glimrende egnet til å få opp arbeidslysten, hvis hunden viser ulyst og liten intensitet etter gjennomført opplæring som ”lydighetsapportør”. Den endelige finpussen må skje ved at det legges ut ryper, på samme måte som det hunden møter ved deltakelse i apportprøve.
 
Ofte kan det være hensiktsmessig å legge ut ryper til søkapport ved hvilepauser under jakten. Hunden vil etter hvert utvikle et effektivt apportsøk og arbeide med høyt hode for å finne apportobjektene ved hjelp av overvær.

SPORAPPORT: En rype trekkes langs bakken i medvind ca 200 meter med noen svake vinkler. Det anvendes utleggerstang og snor når sporet legges. Startsted for hund og fører er markert. Fra startsted og frem til der sporet starter er det 20 meters avstand. Hund og fører ser ikke sporsettingen. Når sporet er lagt, kalles fører og hund frem til startplass og fører får de nødvendige instrukser om hvor sporet starter. Markering av sporets start skjer ved noen rypefjær og at rypen gjentatte ganger ”roteres” på stedet. Hunden (AK) skal selvstendig finne sporet, følge det til endes, apportere rypen i godt grep, vende tilbake til startstedet og avlevere rypen kontrollert i førers hånd.

Det kan se ut til at sporapporten, når hunden først har lært hva den skal gjøre, er svært enkel for hunden og at øvelsen utføres med den største glede. Normalt arbeider hunden i full gallopp, følger sporet på lesiden med høyt hode og er oppsiktsvekkende hurtig tilbake på startstedet med rypa i kjeften.

Opplæring starter ved at en selv eller en medhjelper legger et enkelt, rettlinjet spor, alltid i medvind, som markeres slik at fører kjenner sportraseen. Hunden føres i line frem til der sporet starter, rypefjær og startsted påvises og hunden oppmuntres til sporarbeid med kommando SPOOOR APPORT. Normalt skal det ikke mye til før hunden forstår sin arbeidsoppgave og utfører apportjobben. Så økes vanskelighetsgraden gradvis, men slik at hunden alltid lykkes med apportoppgaven. Også her kan trening legges til hvilepauser under jakten – det tar ikke lang tid å trekke et apportspor.

GENERELT: Jeg har i sommer vært tilstede ved kombinert prøve i Sørskogen i Bardu og ved Rasenprøven i Stange. Prøvene finner normalt sted i båndtvangstiden – de må enten arrangeres i inngjerdet område eller det må søkes dispensasjon fra båndtvangsreglene. Det inntrykket som er sterkest var at prøvene var så fantastisk hyggelige. Deltagere kommer med hele familien, overnatting skjer i lavo, telt eller campingvogn. Det sosiale element er sterkt fremherskende. Prøvene er uhøytidelige og er glimrende egnet til å få nye hundeeiere inn i miljøet og til å sikre rekruttering ved at barna får motivering og sterk interesse for arbeid med hunder. For barnefamilier er det sikkert også viktig at dette er noe familien kan gjøre sammen.

For alle rase- og distriktsklubber ligger det her et område for aktiviteter som mange av medlemmene sannsynligvis ville sette stor pris på. Opplæring i disse øvelser kan spesielt være rettet mot nybegynnere og ses på som grunnutdannelse for fører og hund for human jaktutøvelse. Instruktørekspertise er tilstede både hos NVK og hos andre klubber.

Hundene trives meget godt med dette arbeidet. I perioder med liten mulighet til fysisk aktivitet for hunden kan den utvikles ved å stilles overfor arbeidsoppgaver som gir mentale utfordringer.

For detaljert beskrivelse av apportopplæring etter lydighetsprinsippet og detaljert gjennomgang av prøvereglene vises det til NVKs brukerhåndbok.I tillegg til de positive jaktlige og prøvemessige fordelene, som er beskrevet ovenfor, er det dessuten mulig å få inntil 5 poeng til jaktchampionat fra kombinertresultater. Brukerhåndboken kan kjøpes hos klubbens sekretær for kr. 200 til ikke-medlemmer og kr- 150 til medlemmer.

Lykke til med arbeidet !


Kåre Lotsberg
Til toppen!
 
Norsk versjon English version