 |
VANN – SØK – OG
SPORAPPORT - ET NYTTIG SUPPLEMENT!
Det er med undring jeg registrerer at interessen for vann- søk- og
sporapportprøver (kombinert prøve) er nokså lunken fra
de fleste fuglehundfolk. Undringen kommer fordi kravene som stilles under
disse prøvene egentlig samsvarer med det alle stående fuglehunder,
som brukes under praktisk jakt, bør kunne utføre. Undring
også fordi skolering i disse disipliner vesentlig øker sannsynligheten
for å lykkes i de store VK-konkurranser med felling i finalene.
Det store mareritt for en deltager i en tredagers VK er å mislykkes
i finalen ved at hans hund nekter å apportere felt vilt eller blir
fall- eller knallapportør. På forsmedeligste vis er en da ute
av konkurransen. Ved felling i VK hender det at flere fugler felles for
hunden i en fuglesituasjon . Det er da en stor fordel at deltakeren med
sikkerhet vet at hans hund vil sluttføre apportarbeidet til alle
fuglene er hentet inn. Av og til vingeskytes en fugl ved fellingen –
denne kan løpe utrolig fort og langt. En hund som kan følge
opp og gjennomføre skikkelig apportarbeid i en slik situasjon verdsettes
høyt av dommerne.
Med det syn vi i dag har på dyr og dyrs lidelser, burde vi vel alle
også føle et ansvar for å skolere våre jaktmedhjelpere
slik at jakten blir så effektiv og skånsom som mulig.
Jeg vil i det følgende kort beskrive de tre disiplinene som inngår
og også nevne litt om hvordan opplæringen kan skje.
|
VANNARBEIDET: Dette foregår (AK)
ved at hund og fører befinner seg noen meter inne på land.
Hunden skal sitte ukoplet ved førers side og fører skal stå
ca en meter til side for hunden. Når dommer gir klarsignal kastes
det et apportobjekt fra en båt som befinner seg ca 50 meter fra land,
samtidig som det løsnes skudd med en startrevolver. Når dommer
gir klarsignal, gir føreren apportkommando. Hunden skal så
raskt og villig gå i vannet, svømme ut til fugleviltet, apportere
med godt grep, svømme til lands og avlevere i førers hånd
på en kontrollert måte. Som apportobjekt anvendes måker
eller ender. Deltager har rett til å medbringe eget apportobjekt.
”Sett fra oven” er denne øvelsen glimrende for å
sikre skuddfasthet (dvs at hunden ikke går i skuddet) og at den ikke
blir fallapportør. Når korrekt oppførsel har blitt innarbeidet
i forbindelse med vannarbeidet, vil hunden normalt opptre likedan også
i andre jaktlige sitasjoner.
Opplæringen til vannarbeid er som regel forholdsvis enkel for alle
fuglehunder – uansett rase, hvis de har tilstrekkelig tæl og
vilje til også å lykkes i de vanlige fuglehundprøver.
En forutsetning er det vanligvis at fører ikke har vannskrekk og
venner hunden til å ferdes lystbetont i vann.
Personlig har jeg stor glede av å arbeide med dette i sommerferien
med barnebarn som svært aktive hjelpere. Vi anvender den minste startpistolen
(6 millimeter). Barna har streng instruks om å holde armen rett og
å sikte rett i været, med maksimal avstand mellom pistolen og
barneøret. Helst bør kanskje hørselsvern benyttes.
Det er en fordel at hunden har lært apport etter lydighetsapport-metoden,
fordi hunden da bla lærer seg å avlevere på en disiplinert
måte.
Jeg fortrekker å stå ca 10 meter inne på land, gjerne
med bratt skråning ned til vannet, slik at hunden har de beste forutsetninger
for å se apportobjektet når dette kastes ut. Til å begynne
med har jeg hunden koplet når skuddet faller. Den må sitte i
ro – fra 30 sekunder til flere minutter før den varsomt frikoples
og apportordre gis. Avstanden fra land til båt kan varieres fra 10
m til 100m for å sikre at hunden i alle fall blir sittende til apportordre
gis. Som apportobjekt under trening kan brukes vanlig apportbukk eller en
”dummy” (pose fylt med materiale som gjør at posen flyter
høyt i vannet).
Som nevnt er det en fordel at hunden er vennet til vann. Selv bader jeg
mye sammen med hundene og svømmer så langt kreftene rekker
sammen med dem. I innledningen til vannapport gir jeg meg god tid. Den apportbukk
hundene er vant med kastes til å begynne med på grunt vann slik
at hunden kan gå ut og hente den. Avstanden økes etter hvert
slik at hunden må svømme for å få tak i bukken.
Hvis den nekter, må fører i vannet og følge den frem
til bukken. (I områder hvor vannet ikke holder badetemperatur, kan
det være fornuftig å kjøpe eller låne en slik vadebukse
som laksefiskere bruker). Hvis hunden er ”lydighetsapportør”,
går denne fasen vanligvis greitt. Først når hunden villig
går i vannet og henter utkastet objekt, kan en gå videre med
hjelper og utkast fra båt. Så langt har fører stått
i vannkanten og sørget for at avlevering skjer på korrekt måte.
Det legges vekt på at hunden ikke skal riste seg før avlevering
har skjedd – selv lærer jeg at hundene skal riste seg på
”signal”. Etter avlevering gir jeg dem en klapp på siden
med kommando ”rist seg”. ( Når hunden rister seg, slippes
vanligvis apportgjenstanden). Etter hvert økes avstanden fra vannkant
til avleveringssted til minimum fem meter.
For hundene tror jeg ikke det spiller stor rolle hva som skal apporteres
etter at de er opplært. Skuddet gir normalt høy tenning og
motivasjon for det oppdrag som skal utføres. Det er imidlertid viktig
at apportobjektet flyter synlig på vannet. Hvis en vil delta på
prøve, er det fornuftig å skaffe seg noen måker eller
ender av hensiktsmessig størrelse og å sørge for at
hundene vennes til også å hente disse. Vanligvis går koplingen
til fuglevilt svært greitt.
Jeg vil igjen understreke den store betydning denne øvelsen har for
å sikre seg at hunden ikke blir fall- eller knallapportør,
at den vennes til absolutt ro i skuddet og at all apportering bare skal
skje etter at uttrykkelig kommando er gitt. |
 |
SØKAPPORT: Deltagere med hunder går først
over det område hvor øvelsen skal foregå. Dette gjøres
for å sikre mest mulig like forhold for alle og for å sikre
at apporten ikke gjennomføres ved at hunden følger utleggers
fotspor. Uten at fører og hund ser det, legges det ut to ryper ca
50 meter fra standplass (AK), normalt i motvind. Fører og hund kalles
deretter frem til startplass, fører blir orientert om ”at det
er skutt to ryper som befinner seg i denne sektor…”. Hunden
skal så på ordre avsøke det anviste terreng, apportere
fuglene med godt grep, uten å tygge og avlevere kontrollert i førers
hånd.
Det er igjen nødvendig å minne om at beste og sikreste apportør
får en ved å la hunden lære lydighetsapport. (Jeg har
nå to hunder som har lært apport gjennom ”lettvinthetsmetoden”
– jeg har derfor problemer med å få korrekt avleveringsprosedyre).
Jeg tar vare på vinger fra skogsfugl og ryper, fester noen vinger
til apportbukker med glassfibertape, slik at jeg får inntil fire objekter
som tåler lang tids bruk. Hunden forutsettes å være helt
lydig på SITT og BLI SITTENDE kommando. Starten er at jeg kommanderer
hunden til å bli sittende på den ene siden av huset. Jeg går
til baksiden av huset, legger ut et objekt godt synlig, går tilbake
til hunden, står urørlig ved siden av den og ”lader den
opp” før apportordren gis. Så fortsetter jeg å
legge ett objekt , plassert med økende vanskelighetsgrad slik at
hunden mer og mer må utnytte luktesansen. Det er viktig med hensiktsmessig
progresjon slik at hunden alltid lykkes. Etter hvert øker jeg på
med flere objekter og varierer utleggsomgivelsene, slik at hunden, når
apportkommando gis, er sikker på at det er noe å hente og blir
oppøvd til å vise utholdenhet inntil alle objekter er funnet.
Disse øvelser er også glimrende egnet til å få
opp arbeidslysten, hvis hunden viser ulyst og liten intensitet etter gjennomført
opplæring som ”lydighetsapportør”. Den endelige
finpussen må skje ved at det legges ut ryper, på samme måte
som det hunden møter ved deltakelse i apportprøve. |
| |
Ofte kan det være hensiktsmessig å legge ut ryper
til søkapport ved hvilepauser under jakten. Hunden vil etter hvert
utvikle et effektivt apportsøk og arbeide med høyt hode for
å finne apportobjektene ved hjelp av overvær.
SPORAPPORT:
En rype trekkes langs bakken i medvind ca 200 meter med noen svake
vinkler. Det anvendes utleggerstang og snor når sporet legges. Startsted
for hund og fører er markert. Fra startsted og frem til der sporet
starter er det 20 meters avstand. Hund og fører ser ikke sporsettingen.
Når sporet er lagt, kalles fører og hund frem til startplass
og fører får de nødvendige instrukser om hvor sporet
starter. Markering av sporets start skjer ved noen rypefjær og at
rypen gjentatte ganger ”roteres” på stedet. Hunden (AK)
skal selvstendig finne sporet, følge det til endes, apportere rypen
i godt grep, vende tilbake til startstedet og avlevere rypen kontrollert
i førers hånd.
Det kan se ut til at sporapporten, når hunden først har lært
hva den skal gjøre, er svært enkel for hunden og at øvelsen
utføres med den største glede. Normalt arbeider hunden i full
gallopp, følger sporet på lesiden med høyt hode og er
oppsiktsvekkende hurtig tilbake på startstedet med rypa i kjeften.
Opplæring starter ved at en selv eller en medhjelper legger et enkelt,
rettlinjet spor, alltid i medvind, som markeres slik at fører kjenner
sportraseen. Hunden føres i line frem til der sporet starter, rypefjær
og startsted påvises og hunden oppmuntres til sporarbeid med kommando
SPOOOR APPORT. Normalt skal det ikke mye til før hunden forstår
sin arbeidsoppgave og utfører apportjobben. Så økes
vanskelighetsgraden gradvis, men slik at hunden alltid lykkes med apportoppgaven.
Også her kan trening legges til hvilepauser under jakten – det
tar ikke lang tid å trekke et apportspor.
GENERELT:
Jeg har i sommer vært tilstede ved kombinert prøve i Sørskogen
i Bardu og ved Rasenprøven i Stange. Prøvene finner normalt
sted i båndtvangstiden – de må enten arrangeres i inngjerdet
område eller det må søkes dispensasjon fra båndtvangsreglene.
Det inntrykket som er sterkest var at prøvene var så fantastisk
hyggelige. Deltagere kommer med hele familien, overnatting skjer i lavo,
telt eller campingvogn. Det sosiale element er sterkt fremherskende. Prøvene
er uhøytidelige og er glimrende egnet til å få nye hundeeiere
inn i miljøet og til å sikre rekruttering ved at barna får
motivering og sterk interesse for arbeid med hunder. For barnefamilier er
det sikkert også viktig at dette er noe familien kan gjøre
sammen.
For alle rase- og distriktsklubber ligger det her et område for aktiviteter
som mange av medlemmene sannsynligvis ville sette stor pris på. Opplæring
i disse øvelser kan spesielt være rettet mot nybegynnere og
ses på som grunnutdannelse for fører og hund for human jaktutøvelse.
Instruktørekspertise er tilstede både hos NVK og hos andre
klubber.
Hundene trives meget godt med dette arbeidet. I perioder med liten mulighet
til fysisk aktivitet for hunden kan den utvikles ved å stilles overfor
arbeidsoppgaver som gir mentale utfordringer.
For detaljert beskrivelse av apportopplæring etter lydighetsprinsippet
og detaljert gjennomgang av prøvereglene vises det til NVKs brukerhåndbok.I
tillegg til de positive jaktlige og prøvemessige fordelene, som er
beskrevet ovenfor, er det dessuten mulig å få inntil 5 poeng
til jaktchampionat fra kombinertresultater. Brukerhåndboken kan kjøpes
hos klubbens sekretær for kr. 200 til ikke-medlemmer og kr- 150 til
medlemmer.
Lykke til med arbeidet !
Kåre Lotsberg |
|
