LYDIGHETSAPPORT
Apportopplæring bør planlegges og gjennomføres ved systematisk
opplæring av hunden over en periode av noen uker.
Man bør si til seg selv at om to – eventuelt tre måneder
- skal min hund være en pålitelig apportør. Jeg er i
denne perioden villig å sette av minst 5 minutter en til to ganger
pr. dag. Jeg er innstilt på å gjøre dette uten å
en eneste gang å bli irritert eller hissig. Jeg er klar over at hardhet
og hissighet er ødeleggende for opplæringen.
Før en starter apportøvelsene kan det være fornuftig
å gjenoppfriske det alminnelige apellprogram gjennom daglige øvelser
til faste tidspunkter. Det tenkes på lineføring, sitt/ligg/dekk-øvelser
gjennomført på en slik måte at hunden blir vant til og
innstilt på læring. Det bør særlig legges vekt
på å få til en korrekt sitteøvelse, slik at hunden
momentant setter seg på kommando.
Når disse to ukene er gått, forutsettes det at hunden er glad,
samarbeidsvillig og opplagt til læring. De forskjellige trinn som
nå skal gjennomgås frem til ferdig apportør er følgende:
- Hunden skal tåle å ha førers hanskekledde
hånd i kjeften.
- Hunden skal tåle å ha apportbukken i kjeften.
- Hunden skal holde apportbukken i kjeften.
- Hunden skal bære apportbukken.
- Hunden skal selvstendig gripe apportbukken.
- Hunden skal gripe apportbukken i noen avstand.
- Hunden skal gripe apportortbukken fra bakken.
- Hunden skal hente apportbukken ført i line og bringer
den tilbake til utgangspunktet for korrekt avlevering.
- Hunden skal utføre selvstendig apport av forskjellige
gjenstander.
Øvelse 1: Hunden tåler å ha førers hanskekledde
hånd i kjeften.
Hunden skal lære å holde førers hanskekledde hånd
i kjeften. Hunden sitter koblet på venstre side. Koblet ligger løst
på bakken. Føreren griper rolig og sikkert med venstre hånd
over hundens snuteparti slik at han med langfinger og tommelfinger kan trykke
på hundens overleppe på hver side slik at det oppstår
en smerte som får hunden til å åpne munnen. På kommando
"Apport" blir hunden på denne måten tvunget til å
åpne munnen og fører skyver straks sin hanskekledde høyre
hånd inn i munnen på en slik måte at tommelfingeren kan
gi et mildt trykk på underkjeven. Lillefingeren blir altså liggende
ytterst i kjeften. Øyeblikkelig høyrehånden er på
plass i munnen løses venstre hånds grep og venstre hånd
føres bak nakken på hunden for å forhindre att den rykker
hodet tilbake. Samme hensikt har det at høyre hånds tommelfinger
klemmer løst mot underkjeven. En forsøker å la hunden
tåle dette i ca 10 sekunder. Så snart hunden oppfører
seg som ønsket gis det ros samtidig som man klapper den over nakken
med venstre hånd. En passer på at høyre hånd ikke
plasseres for langt inn i munnen. Den bør plasseres slik at den bare
er litt på innersiden av hjørnetennene. Etter noen sekunder
gis kommandoordet "sliiipp", samtidig som høyre hånd
trekkes ut.
Denne øvelsen gjentas inntil hunden beholder den hanskekledde hånden
i kjeften ca. 1 minutt. Bakgrunnen for øvelsen er at førers
hånd sannsynligvis er det enkleste objekt en kan lære hunden
å ha i munnen. Samtidig læres hunden til et forsiktig grep.
Øvelsen er også nyttig for unngå at hunden begynner å
"forlegenhetstygge" på apportobjektet. Øvelsen gjentas
noen minutter pr. dag - gjerne flere korte treningsperioder pr. dag inntil
det blir en selfølgelighet for hunden å sitte med hånden
i forsiktig grep i ca. Ett minutt. Først da kan man gå videre
til neste øvelse. Øvelse 2: Hunden tåler
å ha apportbukken i kjeften
Hunden skal lære seg å holde apportbukken i kjeften. Hunden
sitter på samme på samme måte som under øvelsen,
beskrevet foran, på førers venstre side. Det anbefales å
bruke en forholdsvis lett apportbukk. Det kan være lurt å sprette
opp en gammel hanske og surre dette rundt midtpartiet på bukken slik
at den ikke blir så ubehagelig å bite i. Det gjelder nå
å få hunden til å tåle å ha apportbukken i
kjeften, slik som beskrevet foran, og apportbukken puttes på plass.
Øvelse 3: Hunden holder apportbukken i kjeften.
Det gjelder her å få hunden til å holde apportbukken.
Vi passer på å ha venstre hånd bak nakken på hunden
for å forhindre at den trekker hodet tilbake og for å kunne
klappe den når den oppfører seg slik vi ønsker. Høyre
hånd holder vi under underkjeven og passer på at hunden ikke
slipper apportbukken. En bør etter hvert forsiktig forsøke
å trekke høyre-hånden unna, samtidig som en gjentar kommandoordet
"Apport" og ser hunden bestemt inn i øynene for å
få den til å konsentrere seg oppgaven. Ved forsøk fra
hunden på å la apportbukken falle korrigeres dette lynraskt
med venstre hånd samtidig som en gjentar "Apport" med en
skarpere tone.
Normalt vil ca. 20 gjentakelser være nødvendig for å
få hunden til å holde apportbukken ca. 1 minutt. Hunden må
lære seg bare å gi fra seg apportbukken på kommando –
takk, slipp eller lignende.
Når en har kommet så langt, kan det være fornuftig å
bevege hendene mye rundt hodet på hunden, klappe den på brystet,
bak ørene, stryke den over hodet, bevege hendene rundt apportbukken
for å innøve at den bare skal slippe apportbukken når
den hører kommandoordet for slipp.
Normalt kan programmet her være gjennomført på 3-5 dager.
Det gjelder igjen å sørge for at en ikke blir opphisset. Blir
en irritert på hunden, må øvelsene øyeblikkelig
avbrytes med noen positive øvelser. En venter til en igjen er opplagt
til å fortsette opplæringen på en rolig og bestem måte.
Det er viktig å øyeblikkelig rose hunden når den gjør
det riktige, og det er like viktig lynraskt å gi misnøyelyd
når den gjør noe som er uønsket.
Så snart hunden har lært å holde apportbukken, lærer
vi den at denskal gi den fra seg bare på lydsignal. Hunden er uhyre
var for bevegelsestegn, slik at hvis vi ikke innøver lydtegn for
å slippe apportbukken risikerer vi at den åpner kjeften og slipper
bukken før vi er klar tilo å ta i mot den.
Avleveringen bør skje som følger:
- "Sitt" - helst på synstegn (hevet pekefinger).
- Noen sekunders pause, inntil ett halvt minutt.
- Stryk hunden lett over hodet noen ganger.
- Noen sekunders pause.
- Grip apportbukken med hånden.
- Noen sekunders pause.
- Fornyet grep om apportbukken.
- Noen sekunders pause.
- "Slipp" med avlevering av apportbukken.
Detaljene er viktige og pausene har stor betydning. De innøver en
behersket og rolig arbeidsform hos hunden. Øvelse
4: Hunden bærer apportbukken.
Hunden sitter koblet med apportbukken i munnen. Føreren begynner
å gå baklengs fra hunden, holder koblet med venstre hånd
noen centimeter foran munnen til hunden og holder den høyre under
underkjeven. Føreren går så baklengs og tar hunden med
seg og sørger for at den ikke slipper apportbukken. Som oftest vil
hunden gjerne slippe apportbukken før den reiser seg og går
mot føreren.
Dette forhindrer en med høyre hånd, samtidig som en forsiktig
hunden mot seg under vennlig tiltale. Skulle apportbukken likevel falle
ned, blir hunden ikke straffet for dette. En tar bare apportbukken opp og
skyver den rolig og tålmodig på plass i munnen igjen. Slik fortsetter
en inntil hunden også bærer bukken i bevegelse. Og igjen må
det understrekes at en aldri må bli irritert eller ergelig. Etter
"sitt" må apportbukken avleveres som beskrevet foran.
Øvelse 5: Hunden griper selvstendig apportbukken.
Her gjelder det å få hunden til å gripe apportbukken.
Hittil har hunden spilt en forholdsvis passiv rolle. Nå skal den imidlertid
bli aktiv ved at den skal gripe apportbukken når den holdes foran
den og får ordre om apport. Ved de tidligere beskrevne øvelser
vil en sjelden ha større vanskeligheter. Ved daglige øvelser
gjennom en par uker vil de fleste førere oppleve at hunden bærer
apportbukken og avleverer den korrekt. Vi går forsiktig videre og
unngår enhver hardhet og irritasjon.
Føreren står på høyre side foran den sittende
hunden. En slipper koblet og lar apportbukken ligge på høyre
hånds håndflate på en slik måte at fingerspissene
berører underkjeven til hunden. Den venstre griper over overkjeven
og får hunden på kommando "Apport" til å åpne
munnen, men nå skyver en hodet til hunden forsiktig fremover - samtidig
blir høyre hånd løftet slik at apportbukken triller
inn i den åpne munnen. Hunden må erfare at leppetrykket bare
unngås ved at den strekker hodet fram og griper apportbukken. Bare
de første gangene hjelper en hunden ved å la apportbukken trille
inn og lar hunden gradvis gå over til å måtte gripe bukken.
Så fort hunden lystrer, må øyeblikkelig ethvert ubehag
opphøre, og føreren skifte over til å gi ros.
Suksessen avhenger i høy grad av at føreren makter lynsnart
å rose hunden når den gjør det riktige. Det første
skritt er det vanskeligste, men hunden forstår fort at passivitet
gjør vondt og at det å gripe apportbukken er det riktige.
Øvelse 6: Hunden griper apportbukken i noen avstand.
Hunden skal gripe apportbukken også når den holdes ett stykke
fra munnen. Har nå hunden grepet bukken et tyvetalls ganger uten tvangsmessig
påvirkning av føreren og har avlevert bukken på forskriftsmessig
måte, går vi over til å øke avstanden mellom kjeften
og apportbukken. Vi holder nå apportbukken i den ene enden og øker
avstanden til ca. 1 meter. Venstre hånd holder koblet, og drar hunden
på kommando "Apport" til bukken såfremt den ikke nærmer
seg bukken selv. Også her er den lynsnare veksling fra tvang til ros,
når hunden gjør det riktige, av stor betydning.
Etterhvert som en øker avstanden holdes også bukken lavere
og lavere inntill den nærmer seg bakken. Dette må gjentas inntil
hunden selvstendig går fram, bøyer seg og griper bukken. Hver
gang den griper bukken, bør den få mye ros. Den bør
også bære bukken en stund før den setter seg og avleverer
slik som beskrevet foran.
Nå kan det sikkert skje at hunden etter å ha vist tilfredsstillende
arbeid noen ganger, begynner å nekte. Når dette skjer, må
føreren ubeholde sinnsroen, slutte av øvelsen for så
å fortsette senere. Hvis hunden ved neste forsøk nekter, må
man gå tilbake til tidligere øvelsestrinn og innarbeide disse
igjen før en igjen går til øvelse 6. Øvelse
7: Hunden griper apportbukken fra bakken.
Hunden skal apportere fra bakken. Også her går vi skrittvis
fram. Etter at hunden gjentatte ganger har grepet bukken, når den
holdes like over gulvet, blir apportbukken lagt på bakken slik at
føreren holder i ene enden av bukken. Klarer hunden oppgaven, berører
hånden bukken neste gang ganske lett og deretter slett ikke. Hos enkelte
hunder kan denne overgangen forårsake vanskeligheter. For å
lette dette, kan man legge apportbukken mellom to steiner slik at hunden
lettere får tak i den. Øvelse 8: Hunden henter
apportbukken ført i line og bringer den tilbake til utgangspunktet
for korrekt avlevering.
Hunden skal lære seg å hente apportbukken. Hittil har vi stått
ved siden av apportbukken og - hvis nødvendig - hjulpet eller tvunget
hunden til å gripe den. Nå må den lære seg å
apportere alene og å bringe apportbukken tilbake til føreren.
Hunden sitter i koppel ved siden av føreren. Denne kaster bukken
noen få skritt bort slik at hunden ser den falle og ser hvor den ligger.
Etter en ganske kort pause gir føreren kommando "Apport"
og går i retning av apportbukken. Mens hunden bøyer seg ned
for å gripe bukken, går føreren, samtidig som han roser
hunden, noen skritt tilbake slik at hunden også må gå
noen skritt før den er tilbake hos fører. Hunden må
så sette seg og avlevere på korrekt måte. Etter noen gjentakelser
forsøker føreren å kutte ned distansen han følger
hunden, slik at han etter hvert kan stå i ro og la hunden foreta apporten.
Viser hunden seg villig, skal man ikke spare på rosen. Når hunden
har fått noen sikkerhet i denne øvelsen, tar vi langlinen og
øker apporteringsavstanden gradvis til 20-30 meter. Blir hunden usikker,
går vi tilbake til foregående øvelser og sørger
for å gjennomarbeide der før vi går videre. Vi passer
nå også på å skifte stedet der vi driver øvelsene,
tar gjerne apportbukken med på turene og begynner å la hunden
utvikle arbeidsglede ved apportøvelsen. Fører passer imidlertid
på at hunden blir sittende en god stund før den får apportordre
og at den gjennomfører apport og avlevering på en ordentlig
måte.
Vi kan også variere apporteringsobjekt slik at hunden får innøvd
at den alltid skal hente når den får ordre om det. Vi kan også
variere ved at vi lar hunden ligge dekk og går fra den, rundt hjørner,
bak busker m.v. og gjemmer apportobjekt. Vi kan så gå tilbake
til hunden og la det gå ett minutt eller mer før vi gir den
apportordre. Øvelse 9: Hunden utfører selvstendig
apport av de forskjellige gjenstander, herunder fugl.
Hunden skal så apporterer fugl. En bør nå hente fram
en rype fra fryseren og la fuglen tine helt. Det er ubehagelig for hunden
å bite i halvtint eller frosset fugl. Hunden må nå læres
til å apportere fuglen på samme måte som den har apportert
andre gjenstander. Det kan bli nødvendig med tvang noen ganger for
å få den til å gripe fuglen ordentlig.
Det bør legges vekt på at hunden skal fatte med et skikkelig
grep omkring kroppen på fuglen og ikke komme trekkende med fuglen
ved å bære den etter hodet, vingen eller det ene beinet. Apportering
og avlevering må igjen innøves nøyaktig som tidligere
beskrevet.
Det må hele tiden legges vekt på at hunden utføres alle
øvelsene nøyaktig. D.v.s. at den ikke gis tillatelse til å
apportere før den har fått ordre, at den bærer fuglen
med ett godt grep uten å tygge, og at den avleverer korrekt på
komando. Hvis hunden begynner å slurve, går man tilbake igjen
til apportbukk – øvelsene og sørger for å drille
inn korrekt oppførsel.
En bør nå være fremme ved målet: En arbeidsvillig
og arbeidsglad hund som apporterer alt den får ordre om - fra egg
til dødt eller skadeskutt fuglevilt. En hund som er opplært
på denne måten vil kunne gjennomføre de krevende apportsoppgavene
som praktisk jakt av og til nødvendiggjør.
|
|