Hundeloven bestemmer at det er alminnelig båndtvang fra 1. april til og med 20.august. I denne perioden skal hunder holdes ”forsvarlig” innestengt eller i bånd. Utenfor den alminnelige båndtvangsperioden kan hunder tas med på tur i utmark og slippes løs under forutsetning av at de er under tilbørlig kontroll.

Alle som driver med hund vet hvor viktig det er for opplæring og trivsel at hunder får fysisk trening i et omfang som bare kan muliggjøres ved at de får løpe løse. Ikke mange hunderaser får nødvendig fysisk trening ved å gå tur i koppel. I perioden fra 21. august det ene året til 31. mars neste år har hundeeiere muligheter til å gi sine hunder et aktivt liv med tilstrekkelig fysisk trening. 1. april blir det bråstopp og hundene skal tvinges til naturstridig passivitet, som skal vare i nesten fem måneder. Dette gir et av-og-på hundehold som riktigst kan beskrives som lovpålagt dyremishandling.

Hundeloven åpner adgang til å kompensere for lovbestemmelsene ved at det opprettes dressurområder.  Dressurområder er etablert i svært mange kommuner i Norge. Et dressurområde blir til ved at kommunen medvirker, som regel i et samarbeid med jeger- og hundeorganisasjoner. I dressurområdene gjelder ikke båndtvangsbestemmelsene og hundene kan ferdes løse. Et dressurområde bør ha en størrelse slik at hundene kan få reell fysisk trening.

I forbindelse med at Bærum Kommune skulle utarbeide kommunale forskrifter for hundehold ble jeg, som representant for Norsk Kennel Klub, invitert til å delta i en høringsrunde. Representantene for hundeinteressene tok sterkt til orde for at det også i Bærum må etableres dressurområde(r) av tilstrekkelig størrelse. Vi viste til at Bærum er et av de områder i vårt land med størst hundetetthet og at hundeeiere må kunne ha forventninger om at kommunen skal ivareta også deres interesser. Bærum Kommune har definert et antall dressurområder, men disse er gjennomgående for små til at de kan gi hundene nødvendig fysiske trening.

Jeg har bodd i Bærum det meste av tiden fra 1970 og frem til i dag, alltid som eier av større og mosjonskrevende hunder. Jeg er intens bruker av marka både i og utenfor perioden med alminnelig båndtvang. I sommertiden veksler jeg mellom lange fotturer med hundene i bånd og sykkelturer med hundene i trekkseler.

I løpet av disse årene har jeg opplevd at det, til alle årstider, har blitt vesentlig flere brukere som utgjør grupper med ulike interesser. Det virker som om hundeeiere er en brukergruppe som verken blir respektert eller vist hensyn.
Det er nå innført ekstraordinær båndtvang i hele Bærum Kommune under henvisning til at rådyr ikke tåler vinterkulde. I løpet av de mange år jeg har bodd i Bærum Kommune har det noe få år vært innført ekstraordinær båndtvang. Kjennetegnende for disse årene har alltid vært ekstreme snømengder. Det er slett ikke tilfelle i år.
Det er særdeles stor forskjell på de sjønære områdene i Bærum og de forhold en finner på Krokskogen og i mange av de øvrige villmarksområdene i Bærum. Bestemmelsen om ekstraordinær båndtvang kan kanskje være berettiget når det gjelder de sjønære områdene i Bærum. Bestemmelsen er helt meningsløs for de områdene i marka hvor jeg er lommekjent. Jeg er pensjonist og har et stort nedslagsfelt i marka – normalt er jeg på tur 4 -5 dager i uken til alle årstider. Jeg kan definere et relativt stort område hvor jeg ikke har sett et eneste rådyrspor de siste fem år. Jeg vil også sterkt påstå at snødybden i år er vesentlig mindre enn det som vært normal- nivå i de mange årene jeg har bodd i Lommedalen.

Det er Bærum Viltnemd som har besluttet den ekstrordinære båndtvangen. Hvem er medlemmer der? Hvilke interesser er det Viltnemda ivaretar? Mistanken må gå mot at det er de rene jaktinteressene som dominerer – helst ville Viltnemda kanskje sett at antallet hunder i Bærum ble dramatisk redusert. Et slikt ønske kan ligge bak tiltak for å gjøre livet for hundeeiere vanskeligst mulig.

Hvorfor ikke heller arbeide konstruktivt? For eksempel få bestemt at hundeeiere med sine hunder ville være velkomne i løypa fra By til Tverrelva på datoer som er partall? Eller etter et visst klokkeslett ? Sikkert er det også andre områder som kunne gis tilsvarende bestemmelser. Det nyttigste tiltak Bærum Kommune kunne iverksette, er å få etablert et dressurområde av tilstrekkelig størrelses orden i kommunen, gjerne i samarbeid med hundeorganisasjonene. Når et område er definert, kan sikkert driftingen organiseres sammen med brukerorganisasjonene slik at det ikke gir kommunen utgifter.

Så tilbake til beslutningen ekstraordinære båndtvang, hvor min påstand er at den helt savner saklig grunnlag for store deler av Bærum. Beslutningen er maktmisbruk og et feilgrep. Det er umåtelig viktig at en beslutning om ekstraordinær båndtvang virkelig blir respektert når en slik restriksjon har saklig begrunnelse. Å fatte beslutning på grunnlag som virker uforståelig for de fleste bryter stekt ned den respekt som bør herske for en så dramatisk bestemmelse.

Kåre Lotsberg
030211