Gå til Evelyn Rudi Designs!
<< Tilbake til Artikkeloversikt
HAR POINTEREN BLITT BEDRE ?

(Skrevet på oppfordring).

Mange ganger får en veteran spørsmålet om hvordan fuglehundene har utviklet seg. Jeg forsøker å unngå å svare på spørsmålet – i første rekke fordi øynene som ser forandrer seg. Dessuten blir det synsing ut fra de individer som en på noe tilfeldig vis har hatt nærkontakt med. Etter ca tretti år med tre til fire høstprøver i Kongsvold-terrengene skulle en kanskje vente at det var mulig å komme med sterke synspunkter på hvordan hundene har utviklet seg. Sterke synspunkter har jeg ikke, men vil likevel komme med noen generelle synspunkter vedr. utviklingen av pointerne ut fra min personlige synsing.

For noen dager siden kikket jeg på bildene av de første pointerne jeg hadde – og ble overrasket over størrelsen, de kraftige benstammene og den utstråling av vitalitet og kraft som bildene viste. Det kan ikke være tvil om at vi har fått vesentlig mindre og spinklere hunder. Dette er sikkert et gjennomgående trekk hos alle fuglehundrasene og kan henge sammen med at spinklere og lettere hunder anses for nødvendig for å lykkes i de ekstreme VK-konkurranser. Jeg tror dette er et galt utgangspunkt og at vi nå utvikler hunder som har mindre utholdenhet og styrke.

For noen få år siden reiste jeg fra prøvested til prøvested i Frankrike for å være tilskuer ved fuglehundprøver. Det deltok pointere fra de forskjellige land i sentral-Europa, bl.a. i en prøveform med ekstreme krav til fart, intensitet og format. Jeg ble overrasket over å se at pointerne, nesten uten unntak, samsvarte med det gamle danske ideal – store rød/hvite hunder, rektangulære, kraftige og med meget gode lemmevinkler.

På våre utstillinger vises det frem pointere av tilstrekkelig størrelse og med glimrende eksteriør. NPK har muligheten til å gjenreise den klassiske pointer hvis klubben ønsker det, men da må det legges vekt på dette i avlsarbeidet.

Pointeren – fuglehunden par excellence – utmerket seg tidligere med intens galoppaksjon, systematisk reviering, intense stilfulle stander og særdeles djerv reising. De naturlige anlegg var så sterke at pointerne i mange tilfeller var nesten selvlærte og det som var lært det festet seg. Djervhet og viltbegjær er særdeles viktig, særlig fordi hunder, som har det, er vesentlig lettere å lære opp. Det kan ikke sterkt nok understrekes hvor viktig djervhet i fugl er.

Hvordan står det til med disse viktige egenskaper i dag ? Mitt inntrykk er at mange av de klassiske egenskaper er i ferd med å gå tapt. Oftere og oftere hører en pointere omtalt som springere med lite jaktvett. Ikke bare har hundene blitt svakere fysisk de har også blitt svakere psykisk. Vi må vel være ærlige nok til å innrømme at vi for ofte ser for små, spinkle og veke pointere.

Fremover vil det være viktig at det finnes pointeroppdrettere som anlegger langtidsperspektiv på sitt oppdrett med klare avlsmålsetninger for å gjenreise pointeren som en fantastisk fuglehund, velegnet som jakthund både på fjellet og i skogen og med den tradisjonelle robusthet og djervhet. Mitt inntrykk er at NPK har mange ildsjeler blant sine oppdrettere. Kanskje burde klubben på mer systematisk vis enes om de ønskede avlsforutsetninger.

NVK har på demokratisk vis forenet medlemmene i synet på hvordan vorstehhundene bør være. Dette er omsatt i avlsplaner som gjelder for perioder på 10 år. Andre 10-årsplan går mot sin avslutning og den neste er under forberedelse. På lignende vis har NBK klargjort sine avlsmålsetninger. Begge klubber binder avlsmålene opp mot de fakta som registreres ved jaktprøvene med hovedvekt på UK og AK registreringene. Disse to klubbene legger til grunn faktabaserte opplysninger om hvordan jaktlyst, viltfinnerevne og andre viktige forhold har utviklet seg over tid.

Jeg har lenge drømt om at raseklubbenes avlsråd skulle komme ut av sine ”trikkespor” og praktisere samarbeid med maksimal nyttiggjøring av moderne avlsteori, med registrering av faktabaserte opplysninger om hvordan rasene utvikler seg over tid.

Da ville veteranene slippe å begå mer eller mindre velfunderte funderinger, men stå fritt til følelsesmessig synsing om hvilke fantastiske hunder det var før i tiden-.

Vennlig hilsen

Kåre Lotsberg

Til toppen!
 
Norsk versjon English version