Gå til Evelyn Rudi Designs!
<< Tilbake til Artikkeloversikt
NUCH NV 07 ERAAKS LOLA OG SØLVHUNDEN

Lola ble født 13.juni 2003 ved keisersnitt og med en fødselsvekt på 720 gram. Hun hadde en litt dramatisk start på livet slik det er beskrevet i artikkelen ”Hjelp, min hund skal ha valper”, som sto i Fuglehunden for kort tid siden. Artikkelen finnes på www.eraaks.com.

Det spesielle med Lola er at hun har vært helt problemfri på alle måter når det gjelder oppførsel. Frem til hun var 6 måneder gammel tvilte vi på om hun i det hele tatt kunne gi lyd fra seg. Hun har aldri ødelagt noe. Har aldri vært aggressiv verken mot mennesker eller dyr. Rolig og harmonisk til sinns, lettlært og med et robust gemytt.

Jeg har hatt oppdrett både av strihåret vorstehhund, pointere og korthåret vorstehhund. Jeg vil rangere henne som den beste hund jeg har hatt av eget oppdrett. Likkos Cari, fra Sturla Bendiksen, nr. 2 i NM 89, årets pointer. Med 17 startet i VK, ble hun premiert 15 ganger, som regel med en av de gjeveste premier. Cari må jeg vel rangere foran. Men dette er vanskelig – øyet som ser forandrer seg og viltbestanden varierer.

Som oppdretter får jeg ofte spørsmål om hvordan velge valp i et kull. Her har jeg resignert og tror ikke at det er mulig å se sammenhengen mellom en valp på 7 til 8 uker og hva den kan bli til som 2-åring. Som regel har jeg bare hatt kull når jeg skulle ha hund selv. Strihår Eraaks Cari var den valp ingen ville ha. Hun ble NUCH, 2.BIS på en stor NKK utstilling og fikk 1.AK på Kongsvold tidlig på syttitallet. Dommeren kom bort til meg etter utstillingen for å fortelle at han hadde dømt rasen i mange land – Cari mente han var den vakreste han hadde sett. Ellers tror jeg fullt og fast at eieren av en hund har helt avgjørende betydning for hva hunden blir til – kanskje at eieren betyr 70 % både for eksteriør utviklingen og for den dyktighet hunden kan vise i de jaktlige ferdigheter.

I NVKs Brukerhåndbok har jeg skrevet en artikkel :”Et gladere hundeliv eller hvordan gi fuglehunder (og –eiere) et lykkelig liv”. Artikkelen baserer seg på de erfaringer jeg har gjort etter 45 års omgang med fuglehunder av fire forskjellige raser. Mer og mer har jeg konsentrert min oppmerksomhet om valp- og unghundtiden. I perioden fra 7 uker til 16 uker teller hver dag når det gjelder de opplevelser vi gir valpen. Når hunden har blitt 6 måneder gammel, er det meste av grunnlaget skapt for hvordan hunden blir som voksenindivid. Stikkordet for min tankegang er betydningen av å praktisere intelligent flokklederskap. (Se www.eraaks.com).

Lola har plukket sine premier nokså kontant. Første start i UK, med fremmed fører, ga førstepremie (”fire situasjoner, presis og rolig i alle”). Første start i AK, også med fremmed fører ga 2. AK.( Jeg deltok disse dagene i VK med Lolas mor NJCH Bergvolds Era). Andre start i AK ga førstepremie ( prøvens beste hund med åtte fuglesituasjoner).Første start i VK var i NPKs jubileumsprøve i 07 – her ble det 3. VK semi og 3. VK finale. Drømmehelgen ble selvsagt årets Sølvhundløp – 3. VK kval, 4. VK semi og så det praktfulle trofeet på finaledagen. Nesten uvirkelig var det å gå i finalen og å se at mange berømtheter ikke maktet forholdene. Det ble i alt fire premieringer i finalen. Totalt har hun vært startet 16 ganger på prøver og har 10 premier – noe som gir en premieringsprosent på over 60.

Lola er en reell vorstehhund, mellomstor med særdeles velutviklet muskelmasse. I topp kondisjon veier hun i underkant av 25 kg. Hennes styrke i konkurransesammenheng er en uvanlig skarp nese og gjennomføring av fuglebehandlinger på perfekt maner. I konkurranser med de mest stortgående engelske hunder på dager uten fuglesjanser, rangeres hun ikke på topp basert på søk. Søket er imidlertid preget av stor systematikk og tett reviering.

Hennes apportglede er stor -. Jeg skulle påbegynne opplæringen etter prinsippene i lydighetsapport og hadde så vidt funnet frem apportbukken. Så kom jeg til å sparke til en tom pilsflaske som trillet bortover gulvet – som et lyn var Lola der med apport av flasken. Ut på plenen , reglementert sitt i ro, flasken ble lagt 15 m foran, apportkommado – perfekt og kontrollert apport av tomflasken. På jakt og under turer kommer hun til meg med alt hun finner – en halvråtten ravn, døde småfugl, fellhorn av elg, skjelettdeler av felt storvilt. Jeg tar imot, takker og er ”begeistret”. Jeg mener dette illustrerer vårt intense samarbeidsforhold og håper stadig på at denne apporteringen skal lede til at hun begynner å rapportere.

Finalen i Sølvhundløpet var preget av vanskelige forhold. Mange hunder hadde muligheter til fuglesituasjoner uten å lykkes. Lola hadde flere fuglesituasjoner med felling og korrekt apport i to av slippene. Det var med vantro forbauselse jeg registrerte at Lola maktet forholdene, mens mange berømtheter ikke fikk det til.

Når det gjelder jakt, bruker jeg mer tid i skogen enn på fjellet. Jakter jeg rype, er jeg pinlig nøye med å følge spillets regler. Rampejakting forkommer ikke. Jeg går med knekket hagle for ikke å risikere å skyte ved støkk. I skogen er det imidlertid ren gerilja med maks beredskap og utnyttelse av alle reelle skuddsjanser.

Jeg har fulgt utviklingen av vorstehhundrasene i 45 år. Det var ikke særlig positiv utvikling å spore så lenge fuglehundrasene var delt i to grupper. Overgang til fellesskap med de andre rasene og det avlsarbeid NVK har gjennomført, med basis i klubbens tiårs avlsplaner, har hatt stor betydning. Kanskje er NVK den klubb som har arbeidet lengst og best for å få utviklet de raser, klubben har ansvaret for, i ønsket retning. Noen er bekymret for at vorstehhundene er i ferd med å bli for spesialiserte for høyfjellsjakt. Jeg deler ikke den bekymringen – tvert imot er jeg svært tilfreds med tingenes tilstand .

Til toppen!
 
Norsk versjon English version